Saksbehandlingsreglementet skal sikre at helse- og omsorgstjenester blir gitt på godt faglig grunnlag og i dialog med søkeren. Konsekvensen av å ikke følge dette, er at pasienter og brukere ikke får riktige tjenester til rett tid, eller får avslag på feil grunnlag.
Pasient- og brukerombudet ser at kvaliteten på saksbehandlingen i kommunene varierer. Mange som kontakter oss får ikke den hjelpen de trenger fordi saksbehandlingsreglene ikke blir fulgt.
Dette er vanlige feil vi ser:
- Muntlig saksbehandling
- Muntlig fremsatte behov avvises
- Mangelfull kartlegging av hjelpebehov
- Vedtak mangler individuelle vurderinger
- Svikt i intern koordinering mellom kommunale enheter
Flere saker vi tar imot hvert år, avslører mangelfull forvaltningskompetanse i kommunene. Et utbredt problem er at det blir truffet vedtak med ulovlige vilkår. Noen ganger får pasienter og brukere beskjed om at de må flytte til en bestemt bolig eller institusjon for å få hjelp fra kommunen. De får samtidig vite at de ikke vil få noen tjenester hvis de ikke gjør som kommunen sier. Dette har ikke kommunen lov til!
Brukerstemmen
Brukermedvirkning er en sentral rettighet, men mange av de vi hører fra forteller at dialogen og samarbeidet mellom dem og tjenesten har gått i stå. Det ser ut til at samarbeidet er ekstra vanskelig i kartleggingsfasen og ved endringer i vedtak om tjenester. Pasienter og brukere opplever at kommunen gjør endringsvedtak uten å varsle på forhånd, slik at deres synspunkter ikke blir tatt med i vurderingen.
For lang saksbehandlingstid
En rekke kommuner har også for lang saksbehandlingstid. Når både kommunen og Statsforvalteren bruker svært lang tid på klagebehandling, svekkes ikke bare rettssikkerheten, men også tilliten til tjenestene. En total saksbehandlingstid på to år er ikke uvanlig i klagesaker, og kan gjøre at pasienter og brukere ikke får oppfylt sin rett til helse- og omsorgstjenester i denne ventetiden.
For pårørende og utvidet familie som utfører tungt omsorgsarbeid, kan lang ventetid føre til enda mer slitasje.
