.svg)
Hva er problemet?
Beslutninger om å avslutte livsforlengende behandling er krevende, både medisinsk, etisk og menneskelig.
I denne saken var pasienten ikke samtykkekompetent, og kunne derfor ikke selv ta stilling til behandlingen. I slike situasjoner er det helsepersonell som tar beslutningen, men pårørende skal involveres og få mulighet til å bidra med informasjon om hva pasienten selv ville ønsket.
Pårørende opplevde at de ikke ble tilstrekkelig involvert, og at kommunikasjonen med helsepersonell var mangelfull.
Etter regelverket har pårørende rett til informasjon og til å uttale seg når pasienten ikke kan ivareta egne interesser. De skal bidra med kunnskap om pasientens verdier og tidligere uttrykte ønsker. Nasjonale faglige råd understreker også at god dialog med pårørende er særlig viktig i livets sluttfase.
Manglende involvering kan føre til usikkerhet, frustrasjon og en opplevelse av å stå utenfor en svært viktig beslutning. I en allerede sårbar situasjon kan dette forsterke belastningen for de pårørende.
Hva gjør Pasient- og brukerombudet?
Vi bistod de pårørende i møte med det besluttende helsepersonellet, og bidro til å løfte frem deres rettigheter og behov for involvering.
Vi hadde også dialog med helsepersonellet, der vi gjennomgikk gjeldende regelverk og nasjonale anbefalinger for slike situasjoner.
I tillegg anbefalte vi at det tas i bruk skriftlige behandlingsplaner for pasienter uten samtykkekompetanse i palliative forløp. Dette kan bidra til mer forutsigbarhet, bedre dokumentasjon og tydeligere involvering av pårørende.
Hva har det ført til?
Kommunen det gjaldt har nå innført rutiner for å utarbeide skriftlige behandlingsplaner for voksne pasienter uten samtykkekompetanse i palliative forløp.
Planene skal utarbeides i samarbeid med pårørende.
Endringen legger bedre til rette for dialog, forutsigbarhet og felles forståelse i krevende situasjoner. Dette kan bidra til større trygghet, færre misforståelser og mindre konflikter i en fase som ofte er preget av sterke følelser.