.svg)
Betaling for trygghetsalarm
Pasient- og brukerombudet i Agder ble oppmerksomme på at flere kommuner krevde egenbetaling for trygghetsalarm, også i tilfeller der alarmen skulle vært gratis fordi den dekket nødvendige helse- og omsorgsbehov. Vi tok opp praksisen med kommunene og ba dem gjennomgå rutinene sine og sikre at regelverket ble fulgt.
Regelverk vs praksis
Gjennom arbeidet vårt har vi fått flere henvendelser fra brukere og pårørende og løftet problemstillingen videre. Saken har utviklet seg fra en lokal utfordring i Agder til en nasjonal problemstilling. Alle landets fylkesleger har bedt Helsedirektoratet om å presisere regelverket. Helsedirektoratet har nå kommet med en slik presisering.
Flere kommuner har startet arbeidet med å endre praksis. Harstad kommune har blant annet bestemt at trygghetsalarm som hovedregel skal være gratis, og skal gjennomgå vedtakene til rundt 550 personer for å undersøke om noen har betalt urettmessig og har krav på tilbakebetaling.
Om du skal betale for trygghetsalarmen eller ikke, avhenger av hvilket behov alarmen skal dekke. På denne siden forklarer vi hvilke regler som gjelder, når kommunen kan ta betalt, og hva du kan gjøre dersom du mener du betaler urettmessig.
Spørsmål og svar
Kommunen må i hvert enkelt tilfelle vurdere hvilket behov trygghetsalarmen skal dekke.
Kommunen må følge reglene for betaling i helse- og omsorgstjenesteloven § 11-2 og forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester.
Kommunen kan ikke ta betalt for trygghetsalarmen hvis den helt eller delvis dekker behovet for helsehjelp i hjemmet, nødvendig tilsyn og trygghet, avlastning eller hjelp til personlig stell og egenomsorg. I praksis vil trygghetsalarmen sjelden dekke behov for hjelp til personlig stell eller egenomsorg.
Trygghetsalarmen skal for eksempel være gratis når den fungerer som et hjelpemiddel ved sykdom eller annen tilstand som medfører behov for rask hjelp ved akutte situasjoner, fallrisiko eller sterk utrygghet/engstelse.
Kommunen kan ta betalt for trygghetsalarmen hvis den vurderer at du ikke har et helse- eller omsorgsbehov som gjør alarmen nødvendig. Det betyr at du ikke har sykdom eller nedsatt funksjon som kommunen ellers ville hatt plikt til å følge opp med andre tjenester. I slike tilfeller kan kommunen ta betalt for trygghetsalarmen som et rent servicetilbud. Prisen skal i så fall ikke være høyere enn det faktisk koster kommunen å tilby tjenesten.
Kommunen skal også jevnlig vurdere behovet ditt på nytt. Hvis situasjonen din endrer seg slik at du får et helse- eller omsorgsbehov, kan du ha rett til å få trygghetsalarmen gratis.
Hvis du mener at du betaler urettmessig for trygghetsalarmen, bør du klage. Skriftlig klage sender du til kommunen via sikker digital post eller i brevpost.
Hvis kommunen ikke endrer avgjørelsen om betaling, skal den på eget initiativ sende saken videre til statsforvalteren for endelig avgjørelse.
Klagen bør inneholde:
-
Opplysninger om hvorfor du er innvilget trygghetsalarm. Dette finner du i vedtaket om trygghetsalarm. Hvis du ikke har vedtaket, kan du be kommunen sende deg en kopi.
-
Beskrivelse av din helse og funksjon, samt av ditt hjelpebehov. Legg gjerne ved dokumentasjon fra fastlege eller andre relevante tjenester.
-
Begrunnelse for hvorfor trygghetsalarmen i ditt tilfelle må regnes som nødvendig helsehjelp, avlastning, og/eller nødvendig tilsyn og trygghet.
-
Dine krav, for eksempel at vedtaket om betaling omgjøres og at uberettiget egenandel tilbakebetales.
-
Anmodning om at klagen oversendes statsforvalteren i ditt fylke for endelig avgjørelse hvis den ikke tas til følge, og at du holdes fortløpende oppdatert i saken.
Helsedirektoratet har i brev datert 23.09.2026 presisert reglene: Presisering av regelverk om egenbetaling for trygghetsalarm - Helsedirektoratet.