Mennesker med psykisk sykdom må koordinere helsehjelpen sin selv

Pasient- og brukerombudet får mange henvendelser fra mennesker som strever med psykisk helse. I 2025 var dette den pasientgruppen som tok mest kontakt med oss på landsbasis.

Historiene er ulike. Noen er uenige i tvangsinnleggelser. Andre opplever å bli skrevet ut for tidlig fra psykisk helsevern. Mange har fått avslag på henvisning til spesialisthelsetjenesten eller har brukt opp behandlingstimene hos avtalespesialist. De fleste får beskjed om å kontakte fastlegen eller kommunale tjenester for videre oppfølging.

Vår erfaring er at mange pasienter som henvender seg til kommunen, får beskjed om at behovene er for omfattende, eller at kommunen ikke har et egnet tilbud. Resultatet er at pasienter blir stående mellom ulike nivåer i helsetjenesten uten å få hjelpen de trenger. Altfor mange går glipp av en helsehjelp som henger sammen, og av behandlere med kompetanse tilpasset deres behov.

Vi ser pasienter bli frustrerte, utrygge, og få dårligere helse av å bli avsluttet ett sted, henvises på nytt og så vente i en ny kø. Når du allerede strever psykisk, kan det være vanskeligere å finne frem i et komplisert helse- og omsorgssystem. Likevel er det ofte pasienten selv som må koordinere kontakten mellom fastlege, kommune og spesialisthelsetjeneste. Det er en oppgave mange ikke har forutsetninger for å håndtere når livet allerede er krevende.

Nordland, Troms og Finnmark har de høyeste selvmordsratene i landet. Det gjør situasjonen ekstra alvorlig.

Heldigvis finnes det kommuner som prøver å gjøre noe med problemet. Flere steder er det etablert samarbeidsmodeller mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten for å gi raskere og mer samordnet hjelp.

Tilbud som Ung Arena, Headspace og Ung i Tromsø skal bidra til at barn, unge og familier møter et tjenesteapparat som henger bedre sammen. Evalueringer viser høy brukertilfredshet, bedre samarbeid mellom tjenestene og flere treffende henvisninger til barne- og ungdomspsykiatrien.

For voksne finnes det blant annet tilbud som Losen i Tromsø, Rask psykisk helsehjelp og Stangehjelpa. Etter at Folkehelseinstituttet evaluerte de første pilotprosjektene for Rask psykisk helsehjelp, viste resultatene at seks av ti deltakere var symptomfrie etter behandlingen.

Samtidig må vi stille spørsmålet: Hva skjedde med de fire av ti som fortsatt ikke var friske?

Siden 2025 har InnoMed støttet prosjektet «En vei inn», et samarbeid mellom Sandefjord kommune og DPS Vestfold. Målet er enkelt, men ambisiøst: Ingen skal få avslag, og ingen skal bli kasteball mellom tjenestenivåene. De foreløpige erfaringene tyder på kortere ventetid, bedre samhandling og en bedre opplevelse for pasientene.

Vi håper prosjektet lykkes. For behovet er stort!

I mellomtiden skal Pasient- og brukerombudet fortsette å gi råd og veiledning, bistå med klager og delta i møter sammen med dem som trenger vår hjelp.

Verdensdagen for psykisk helse markeres 10. oktober. Årets oppfordring er enkel: Sett av åtte minutter til en slektning, venn, nabo eller kollega. En samtale kan bety mer enn du tror.