.svg)
Sykehusledelsen kan være mer nysgjerrig på hvordan mange pasienter opplever å vente på behandling.
I helgen hadde TA et nyhetsoppslag der vi i Pasient- og brukerombudet problematiserer "ekte ventetider" på norske sykehus. I det legger vi den ventetiden som starter etter at legen på sykehuset har konkludert med at du trenger en operasjon for å bli bedre. Vi har etterlyst større åpenhet om flere sider ved ventetidsstatistikken på alle norske sykehus. Tallene som kommuniseres må også vise tiden du faktisk venter på å få behandlingen du har behov for.
Helseministeren har de siste månedene blitt sitert i media på at selv om ventetidsløftet har fått ned ventetiden til første sykehuskonsultasjon (blant annet), finnes det ikke en god nasjonal indikator som gir oversikt over tiden det faktisk tar før behandlingen er utført. Han fremhever at titusenvis færre står i kø, og at ventetiden til oppstart av helsehjelp har gått ned raskere enn noen trodde var mulig. Samtidig understreker han at neste mål nå er å få ned ventetiden til operasjon.
Sykehusene blir gode på - og leverer på - det de blir målt på. Naturligvis. Derfor stod jubelen i taket hos Pasient- og brukerombudet forrige uke, da regjeringen varslet om nye ventetidsmål for sykehusene før sommeren. I pressemeldingen sier statsminister Jonas Gahr Støre, at de skal lansere et nytt konkret og målbart ventetidsmål før sommeren. Et mål som vil korte ned hele pasientforløpet, helt frem til en eventuell operasjon. Regjeringen har lyttet til pasientene, og høyner med dette ambisjonene for ventetidsløftet.
Pasient- og brukerombudet ser dette som en erkjennelse av at den ekte ventetiden – tiden etter at behovet for behandling er avklart – er svært krevende for pasientene. Samtidig er det i dag den minst synlige ventetiden. Med regjeringens grep mener vi muligheten øker for å faktisk kunne redusere problemet, fordi det blir lettere å sette i gang tiltak som virker.
Pasienter over hele landet tar kontakt med Pasient- og brukerombudet om lange ventetider, og vi har god innsikt i hvilke konsekvenser ventetiden har for menneskene som får livet satt på hold mens de venter. Noe som kommer tydelig frem i nyhetsoppslaget nevnt innledningsvis.
Å beskrive pasientenes erfaringer med skjult ventetid som at man slår inn åpne dører, får meg til å undres om sykehusdirektøren egentlig lytter til hva det er vi forteller. Når man i tillegg flytter fokuset fra pasientenes situasjon over til ansattes innsats, gjør meg enda mer usikker på det. Pasient- og brukerombudet vet hvor langt strikken er strukket blant helsepersonell. De bærer konsekvensene av et system som ikke har fungert godt nok for å gi gode løsninger for pasientene.
Åpenhet om skjult ventetid er ikke kritikk rettet mot sykehuset. Vi stiller krav til at sykehusene bidrar til å belyse det som til nå har vært for lite kjent. Ukene, månedene og årene som ikke kommer frem av den offisielle statistikken, men som utgjør en massiv belastning for pasientene som venter.