.svg)
Norsk sykepleierforbund (NSF) i Telemark og Pasient- og brukerombudet i Telemark ser hva det fører til når kompetansen i helse- og omsorgstjenesten er for lav eller feil.
Vi har felles erfaring med at det gir høyere risiko for feil, dårligere kvalitet på helsehjelpen og større forskjeller i tilbudet.
Begge er enige om at riktig kompetanse er en forutsetning for forsvarlige, trygge og likeverdige tjenester. Og begge er enige i at forslaget om å fjerne kompetansekrav i kommunale helse- og omsorgstjenester er et steg bakover inn i fremtiden.
Det trengs mer kompetanse, ikke mindre
I dag skal loven sikre at kommunene har tilgang til nødvendig fagkompetanse, som lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesykepleier, ergoterapeut og psykolog.
Dette er et minimumskrav for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. Samtidig vet vi at behovet øker for denne samlede og tverrfaglige kompetansen i kommunene, blant annet fordi pasienter og brukere fra både somatikk og psykisk helsevern skrives tidligere ut fra sykehus. Kommunene må håndtere mer komplekse oppgaver. Det krever mer fagkompetanse, ikke mindre.
Opplæring av helsepersonell og tilstrekkelig kompetanse i kommunene er avgjørende for å kunne levere helhetlige og forsvarlig helse- og omsorgstjenestetilbud i fremtiden. Mangelen på helsepersonell utgjør fra før en pasientsikkerhetsrisiko, og vi frykter at å fjerne kompetansekravet kan føre til en ytterligere svekkelse av pasientsikkerheten i kommunen der de bor.
Vi ser allerede nå følgene av at kompetansen ikke strekker til. I dag er det for mange pasienter, brukere og pårørende som ikke får riktig hjelp, hjelpen kommer for sent, eller man ikke får hjelp i det hele tatt. Økonomi blir ofte brukt som argument for hvilke tjenester og hvilken kompetanse innbyggerne får tilgang til. God kompetanse er også god ressursbruk. Riktig vurdering og målrettet behandling tidlig kan forebygge forverring og større hjelpebehov senere.
Vår felles bekymring er at flere kommuner vil velge bort nødvendig kompetanse dersom kravene fjernes, og at ansatte får oppgaver de ikke er kvalifisert til å utføre. Det er krevende for alle involverte, og det er vanskelig å se hvem som kommer godt ut av et slikt grep.
De sårbare rammes hardest
Særlig sårbare grupper vil rammes hardt dersom kompetansekravene fjernes. Vi nevner økende andel barn og unge med psykiske utfordringer, eldre med demens og personer med rus- og psykiske lidelser, for å trekke frem noen. I det kommunene må håndtere flere og mer sammensatte behov enn tidligere, er det avgjørende at riktig fagkompetanse er på plass.
For eksempel blir vi stadig flere eldre, og flere skal bo hjemme lenger enn før. Det betyr at kommunene må håndtere mer avansert behandling og oppfølging der folk bor. Da er det avgjørende at ansatte kan oppdage endringer i helsetilstand, gjøre faglige vurderinger og sette inn riktige tiltak tidlig. Hvis kompetansen svekkes, øker risikoen for feil, forverring av sykdom og flere sykehusinnleggelser – noe som rammer både den enkelte og presser tjenestene ytterligere.
Pårørende blir også i stor grad bli berørt. Når kompetansen svikter, vil mer av ansvaret i praksis skyves over på familie og nærstående. Pasienter, brukere og pårørende skal ikke måtte være eksperter selv for å forstå hva slags hjelp som trengs, eller kjempe for å få den. Innbyggerne må kunne stole på at tjenestene har nødvendig fagkunnskap til å gi trygg og forsvarlig oppfølging.
Likeverdige helsetjenester utfordres
Vi er bekymret for at fjerning av kompetansekrav vil føre til større forskjeller mellom kommuner. Da kan tilbudet innbyggerne får i større grad avhenge av kommuneøkonomi og rekrutteringssituasjon – ikke av behovene de faktisk har, og det du har krav på. Det utfordrer prinsippet om likeverdige helsetjenester, som skal sikre at du får god hjelp uansett hvor du bor.
Erfaringen vår er at dagens tilbud varierer. Uten tydelige nasjonale krav til kompetanse kan forskjellene øke ytterligere. Hva som anses som forsvarlig hjelp kan bli praktisert ulikt fra kommune til kommune. Når tjenestene samtidig er presset på bemanning og økonomi, blir vi urolige for nivået på hva som regnes som god nok hjelp stadig senkes.
Tydelige kompetansekrav kan være et viktig sikkerhetsnett, som kan forebygge svikt før den oppstår. Vurderingen av om helsehjelpen er forsvarlig blir ofte først tydelig når noe har gått galt, i etterkant av alvorlige hendelser eller tilsynssaker. Skaden er da allerede skjedd for pasienter, brukere, pårørende og ansatte.
Pasient- og brukerombudet i Telemark og NSF Telemark mener at kompetansekravene må styrkes, ikke fjernes.
Pasient- og brukerombudet i Telemark og NSF Telemark mener at innbyggernes trygghet kan ikke overlates til tilfeldigheter, og derfor må kompetansekravene må bestå.