Tid er omsorgens valuta

«Demenssykdommen blir mer og mer dominerende og angstanfallene blir kraftigere og hyppigere. Hjemmetjenesten kommer stadig oftere innom for å gi henne beroligende. De har ikke tid til å sitte å prate. Venner og naboer engasjerer seg i form av omsorg og bekymringsmeldinger. Gjennom et langt liv har hun et stort nettverk av flotte mennesker rundt seg. De begynner å bli slitne. Hun ringer dem dag og kveld for å snakke, be dem på kaffe og å dele sine bekymringer. Pårørende bor langt unna, og selv om de besøker henne jevnlig, dekker det ikke hennes behov for omsorg nå. Hun har fått avslag på omsorgsbolig og står på venteliste som vurderes ukentlig. De er mange på listen.»

Institusjonsplasser og hjemmetjenester utgjør vanligvis størstedelen av utgiftene til helse- og omsorgstjenester i en kommune. Flere av disse tjenestene telles og tilbys i minutter. Antall minutter for å legge til rette dosett for neste uke, antall minutter for å varme og servere middag. Antall minutter for påkledning og hjelp ut av seng osv. Ikke alle steder er det nok minutter tilgjengelig for å hjelpe på toalettet, så da må bleie tas i bruk. Bleien skiftes neste gang de kommer; kanskje.

Når omsorg måles i minutter, risikerer vi å redusere mennesker til tidsenheter. Matematikken kan ikke beregne den delen av omsorgsarbeidet som ikke kan telles. Innholdet i omsorgsarbeidet; som nærvær, trygghet og lindring av lidelse og bekymring kan ikke telles.

Omsorgsarbeidet er usynlig i både budsjett og regnskap, men spiller en fundamental rolle i livskvaliteten til pasienter, brukere og deres pårørende. Verdien av omsorg er en av de viktigste verdiene vi har i samfunnet.

Tid er ikke bare et måleverktøy, det er selve omsorgens valuta.

I Norge har vi som innbyggere rett på nødvendige helse- og omsorgstjenester. Vi skal ha verdige og forsvarlige tjenester, og kunne medvirke i beslutninger om vår egen behandling. Vi skal også få informasjon gitt på en forståelig måte.

Pasient- og brukerombudet får daglig henvendelser fra pasienter, brukere og pårørende som opplever brudd på disse rettighetene.

Et varmt måltid servert med et smil, en samtale over kaffekoppen, eller hjelp til å komme seg ut i frisk luft er ikke luksus. Det er grunnleggende for god livskvalitet. Når hjemmetjenesten får tid til å være til stede, ikke bare være effektiv, skapes helse i ordets rette betydning.

Når hjemmetjenesten får for lite tid, er det ikke bare brukeren som rammes. Pårørende må ta over, og ansatte må løpe raskere. Det går ut over alles livskvalitet – og i verste fall bærekraften i hele tjenesten.

Vi mennesker kan ikke telles i minutter!