Årsmelding 2025

Regjeringen har lovet at ingen pasienter skal være kasteballer mellom sykehus og kommune, og at ventetidene skal ned. Nye tall og erfaringer fra Pasient- og brukerombudet i 2025 viser at situasjonen i dag ligger langt unna disse målene. 
 
– Altfor mange får ikke helsehjelpen du trenger når du trenger den, og når de er lovet den. Siden helse- og omsorgstjenesten er delt opp og organisert i ulike nivåer som bare vurderer behov innenfor eget ansvarsområde, kan du være «for frisk» for spesialisthelsetjenesten, men samtidig «for syk» for kommunen. Da står du i realiteten uten helsehjelp, sier Jannicke Bruvik, nasjonal talsperson i Pasient- og brukerombudet.

Uten samhandling taper pasienten

Fordi kommuner og sykehus peker på hverandre i stedet for å ta ansvar i fellesskap, kan du selv ende opp med ansvaret for å få forsvarlig helsehjelp. Ofte må du sikre at informasjon følger med når du flyttes mellom fastlege, sykehus, hjemmetjeneste og andre tilbud. 
 
– Viktig informasjon følger ikke pasienten videre. Endringer i behandling når ikke fram, nødvendig oppfølging blir ikke gjort, og undersøkelser eller behandling blir forsinket fordi helsepersonell mangler opplysningene de trenger.  Konsekvensene blir raskt alvorlige for pasienter og brukere med sammensatte og langvarige behov, forteller Bruvik. Hun frykter situasjonen blir enda vanskeligere om du ikke har pårørende som kan følge tett opp, og at det er enda verre for de uten pårørende i det hele tatt. 
 
Pasient- og brukerombudet bekymrer seg spesielt for at konsekvensene som rammer enkeltpersoner hardt, ikke er synlige nok for de som styrer helse- og omsorgstjenestene.  
 
– I dag er det vanskelig å få oversikt på systemnivå fordi ingen ser, har eller tar ansvar for helheten. Hvordan kan da tjenestene endres til det bedre? spør hun. 

17 500 henvendelser viser at utfordringene består

I 2025 tok nesten 17 500 mennesker fra hele landet kontakt med Pasient- og brukerombudet. 
 
Fersk statistikk og erfaringer fra fjoråret viser hva innbyggere opplever som krevende i møte med helse- og omsorgstjenesten i fjor.
 
Henvendelsene viser mange av de samme utfordringene år etter år, deriblant lange ventetider og mangelfull informasjon om valgmuligheter for å komme raskere til for å få helsehjelp. 
 
– Det er langt igjen før vi når målene helseministeren satte i årets helsetale. Men ut fra det vi blir kontaktet om, ser vi nødvendigheten av å satse mer på kortere ventetider, og å gi pasientene mulighet til å velge behandlingssted. Nå gjelder det å følge tett med i 2026 for å se om tiltakene faktisk gir bedre hjelp for innbyggerne, mener Bruvik. 

Frister holdes på papiret, men skjuler ekte ventetid 

En hyppig årsak til at Pasient- og brukerombudet blir kontaktet er når henvisninger til spesialisthelsetjenesten ikke blir besvart eller vurdert innen fristen på 10 virkedager. En pasient som får vite at du trenger hjelp fra spesialisthelsetjenesten, kan bli innkalt til en vurderingssamtale. Etter samtalen kan sykehuset registrere at fristen for helsehjelp er holdt. 
 
– Det betyr ikke at pasienten får den helsehjelpen som faktisk trengs for å bli bedre. Vi er i kontakt med mange som venter både måneder og år på helsehjelp, uten at sykehusene registrerer fristbrudd. Da kan det se ut som om ventetiden er kortere enn den egentlig er, uten at pasientens situasjon faktisk blir løst, sier Bruvik. 
 
Hun etterlyser større åpenhet om ekte ventetider.  
 
– Tallene som brukes av de som styrer tjenesten må også vise tiden du venter på å få behandling. Ikke bare første gang du har kontakt med sykehuset etter å ha blitt vurdert til å ha behov for hjelp.

Brudd avler nye brudd 

Mange kontakter Pasient- og brukerombudet og er fortvilet av ikke få time innen frist.  
 
– Disse situasjonene fører ofte til enda et lovbrudd. Pasienter skal få informasjon om muligheten til å velge et annet behandlingssted for å få raskere hjelp, men her har sykehusene mye å hente. Flere som prøver å bytte, opplever å bli avvist på ønsket sykehus fordi sykehusene prioriterer pasientene i eget ansvarsområde, forteller Pasient- og brukerombudets nasjonale talsperson. 
 
– Pasienter som tar kontakt med oss beskriver et tydelig sprik mellom de politiske ambisjonene og det de faktisk møter i helsetjenesten. Visjonen om en sammenhengende helsetjeneste er god, men virkeligheten er fortsatt preget av dårlig samhandling, lange ventetider og mangelfull pasientinformasjon. Vi blir kontaktet av pasienter, brukere og pårørende som merker hvor systemet stopper, ikke hvor det henger sammen, understreker Jannicke Bruvik.