Økningen er på nesten 3000 saker siden 2020, totalt en stigning på 16 prosent de siste fem årene. Det kommer frem i Pasient- og brukerombudets ferske Årsmelding fra 2022.
Fastlegeordningen på soleklar førsteplass, igjen!
Saker om fastlege har økt med 44 prosent fra 2018 til 2022, en jevn økning fra år til år. Nå utgjør det en femtedel av alle Pasient- og brukerombudets saker totalt.
– Fastlegekrisen er en pasientsikkerhetsrisiko som vi lever med fordi fastlegeordningen ikke fungerer lenger. Vår bekymring har økt i takt med utviklingen, som kun har gått i feil retning, sier Jannicke Bruvik, nasjonalt koordinerende pasient- og brukerombud.
Hele 3329 henvendelser om fastlegeordningen kom inn i 2022, det skiller seg ut sammenlignet med resten av vårt offentlige helsevesen.
– Liten kapasitet i fastlegeordningen er en realitet i mange kommuner, også i flere av landets største. Det har gått fra å være et problem i distriktet til å også bli et storbyproblem, og fra å være et problem i primærhelsetjenesten, til nå å påvirke spesialisthelsetjenesten i stor grad.
– Vi har aldri noensinne hatt så mange saker om fastlegeordningen som i fjor. Mangelen på fastleger har stort nasjonalt omfang og gir alvorlige konsekvenser for pasientene. Noe som dessverre bekreftes nok en gang av våre tall og erfaringer i 2022, og fra alle våre 15 kontor fra nord til sør, sier Bruvik.
Nær 1/3 om psykiatri
Mest oppsiktsvekkende er likevel antall henvendelser innen psykisk helsevern, som har hatt en solid økning på 55 prosent de siste fem årene, fra 1485 henvendelser i 2018 til 2308 i 2022
– Faktisk utgjør utfordringer innen psykisk helsevern 28 prosent av alle sakene våre fra spesialisthelsetjenesten. Så selv om det det fortsatt er fastlegeordningen flest kontakter oss om, er henvendelser om psykisk helsehjelp er feltet med størst økning totalt, uavhengig av hvorfor vi blir kontaktet, forklarer Bruvik, og legger til;
– Psykisk helsevern står også for en høyere andel klager på manglende tildeling av tjenester, sammenlignet med de andre fagfeltene i spesialisthelsetjenesten. Det utgjør nesten halvparten av alle henvendelsene til oss der pasienter og pårørende klager på avslag av tjenester.
Henger tett sammen
– Vi er bekymret over at flere pasienter ikke har oppfølging fra fastlege samtidig som det er mangel på godt utbygde tjenester til pasienter med psykiske lidelser, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Det er altfor store variasjoner i hvilket tilbud som finnes der, og det er markant ulikhet mellom by og land, stadfester Bruvik.
Ulikheter mellom by og land ser vi ikke bare innen psykisk helse og fastlegetjeneste, men også andre steder i spesialisthelsetjenesten, rehabilitering og rusbehandling. Pasient- og brukerombudet er også urolig for at ikke psykisk helsevern blir prioritert så mye som det må, på alle nivå.
– Endelig får fastlegekrisen fortjent mye oppmerksomhet fra flere hold, og den siste tiden har vi gitt blant annet eldreomsorg og sykehusøkonomi berettiget søkelys. Men vi må ikke glemme psykisk helse, hvor norsk helsevesen totalt sett ikke leverer det tilbudet pasientene har rett på. Psykisk helse har vært snakket mye om de siste årene, men vi ser fortsatt økning i antall henvendelser fra de som kjenner hvor skoen trykker i møte med tjenestene. Det betyr at det ikke går fort nok, understreker nasjonalt koordinerende pasient- og brukerombud.