Hvordan kan vi hjelpe?

Du har rett til å klage når du har fått avslag. Klagen skal sendes til det behandlingsstedet som har gitt avslaget. Fristen for å klage er ofte fire uker, men informasjon om dette skal stå i avslagsbrevet. Hvis det er vanskelig å rekke klagefristen, kan du kontakte tjenestestedet og si ifra. Gi beskjed om at du vil klage, men at begrunnelsen kommer senere. 
 
Avslaget på henvisningen kan skyldes at situasjonen din og helseutfordringene dine ikke er godt nok forklart i henvisningen. Vi anbefaler at du ber om kopi av henvisningen. I klagen er det mulig å rette opp i eventuelle feil i henvisningen og komme med tilleggsopplysninger.     

I klagen bør du beskrive symptomer og hva det betyr i hverdagen. For eksempel hvordan sykdommen påvirker jobb, skole, familie og livet ellers. Forklar også hvilke konsekvenser manglende utredning og/eller behandling har for deg og din helse.    

Dersom sykehuset fortsatt avslår henvisningen, skal de sende klagen til Statsforvalteren for en endelig vurdering. Vi anbefaler at du skriver i klagen at saken skal sendes til Statsforvalter dersom de opprettholder avslaget. Vi erfarer ofte at dette ikke blir gjort, og derfor er det lurt å understreke det i klagen.    

De fleste sykehus tilbyr pasienter og pårørende å klage digitalt. Send klagen med vanlig post hvis ikke. Finn informasjon om ditt sykehus Unngå å sende personsensitive opplysninger på e-post.  

 
Ta direkte kontakt med oss hvis noe er uklart eller det er mer du lurer på. 

Mener du at noe har sviktet i ditt eller noen nær deg sitt møte med helse- og omsorgstjenesten, kan det være en god start å ta det opp direkte med stedet det gjelder. Svikt kan handle om behandlingen, forsinkelser, mangelfull omsorg, vanskelig kommunikasjon, lite informasjon, eller at du ikke får ta del i spørsmål rundt helsen din og ditt behov for hjelp.  

Send en klage om at kvaliteten ikke var god nok til stedet det gjelder. Klagen må inneholde hvem du er, hva du klager på, og helst hvilken avdeling klagen skal til dersom stedet har flere avdelinger. Begrunn klagen din, skriv så kort og konkret som mulig. Skriv gjerne også hva du ønsker å oppnå med klagen, om det er en beklagelse eller om du er mest opptatt av at andre ikke skal oppleve det samme som deg. 
 
De fleste sykehus tilbyr pasienter og pårørende å klage digitalt. Send klagen med vanlig post hvis ikke. Finn informasjon om ditt sykehus her Unngå å sende personsensitive opplysninger på e-post.  

Du kan ta klagen videre til Statsforvalteren hvis du ikke er fornøyd med tilbakemeldingen du får fra de som fikk den. Send den opprinnelige klagen, svaret fra tjenestestedet og et kort notat om hvorfor du velger å sende den til Statsforvalteren. Det kan du gjøre digitalt via sikker meldingpå nettsiden til Statsforvalteren.   

Å gi tilbakemelding til et tjenestested er viktig for å gjøre ting enda bedre i helse- og omsorgstjenesten. Det skal brukes av dem til å øke kvaliteten for framtidens pasienter. 

Ta direkte kontakt med oss hvis noe er uklart eller det er mer du lurer på. 

Det er litt ulike frister og regler som gjelder, men her er litt generell informasjon som er nyttig å kjenne til.  

Ventetid ved henvisninger 
Hvis fastlegen eller en annen lege har henvist deg til spesialisthelsetjenesten, skal du få svar i løpet av senest 10 virkedager.  

Ventetid – helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten
Om sykehuset har vurdert at du har rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, skal du få et brev hvor det står en dato for når hjelpen senest skal bli gitt. Denne datoen kalles for juridisk frist. Får du ikke hjelp innen denne datoen, kalles det et fristbrudd. 

I mange tilfeller får du timeinnkalling før fristen. Hvis du ikke har fått timeinnkalling når fristen nærmer seg, anbefaler vi å kontakte avdelingen direkte per telefon. Da bør du få informasjon om når du kan forvente time. Gi beskjed om at du kan komme på kort varsel om det blir en ledig time.  

Send en skriftlig henvendelse til sykehuset hvis ikke du kommer videre etter å ha fulgt disse rådene. Henvendelsen kan sendes digitalt fra Helsenorge til de fleste sykehus. Send henvendelsen med vanlig post hvis ikke. 

I hvert enkelt tilfelle blir det gjort en medisinsk vurdering av hvor lenge du kan vente. Hvor alvorlig det er, faglige retningslinjer og kapasitet vurderes for å bestemme når det er din tur. 

Snakk med legen som henviste deg dersom du mener det er uforsvarlig lenge å vente. Legen kan vurdere på nytt hvor mye det haster. Du har rett til å klage.
 

Ta direkte kontakt med oss hvis noe er uklart eller det er mer du lurer på. 

Du kan ha rett til pasientskadeerstatning hvis du har blitt feilbehandlet eller fått hjelp for sent. Saken blir behandlet hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE). 
 
Erstatning blir som oftest gitt der det har vært en svikt i behandlingen, at du har fått et varig mén, og/eller har hatt et økonomisk tap på over kr 10 000 som følge av svikten. NPE henter inn informasjon fra en fagekspert (sakkyndig), som vurderer det medisinskfaglige i din sak.  
 
Fristen er 3 år for å sende inn søknad om erstatning etter at skaden skjedde eller 3 år etter at du ble klar over skaden. Det kalles foreldelsesfrist. 
 
Erstatningskrav som går lenger tilbake enn for 20 år siden, vil som hovedregel være foreldet. Dette gjelder selv om du ikke har vært klar over skaden, hvem som er ansvarlig, eller muligheten for å søke erstatning.  

I noen tilfeller kan det være fornuftig å vente med å sende inn søknadsskjema, til du ser om du faktisk har fått en varig skade, eller at du har fått et økonomisk tap på minst 10 000 kr. Dette gjelder særlig i tilfeller der skaden er av forbigående karakter, eller man står mitt i et behandlingsløp. Husk likevel på foreldelsesfristen. 

Vi anbefaler å ta NPE sin test på nettsiden deres. Her får du en pekepinn på om du kan ha rett til erstatning NPE - Kan jeg søke erstatning for skaden min?  
 
NPE gir utfyllende informasjon og veiledning når du tar kontakt med dem. På npe.no finner du også elektronisk søknadsskjema og mer informasjon om pasientskadeerstatningsordningen. 
 
 

Du har rett til å se hva som står i pasientjournalen din, men du må være over 16 år. Logg inn i tjenesten Pasientjournal på Helsenorge.no for å se pasientjournalen din. Du har også rett til å få forklart ord og uttrykk som er vanskelige å forstå.  

Ikke alle landets sykehus gir tilgang til pasientjournal på Helsenorge. Helse Vest, Helse Nord og Helse Sør-Øst tilbyr dette. I Helse Midt får du tilgang gjennom tjenesten HelsaMi på Helseplattformen.no   

Be om utskrift av hele eller deler av pasientjournalen din ved å sende inn et skjema til stedet du har vært pasient. Skjemaet er både digitalt (på behandlingsstedets nettside) og i papirformat. Dette er gratis. 

Helsenorge har ikke pasientjournalen fra fastlegen din tilgjengelig. Ta direkte kontakt med fastlegekontoret hvis du ønsker å få tilsendt kopi av den. 

Du kan be om at opplysninger i pasientjournalen din blir endret eller slettet. Henvendelsen må skje skriftlig. Ta direkte kontakt med sykehuset der du har vært pasient for at de skal endre på innholdet. Bruk skjema, enten digitalt eller på papir. 

Det er strenge regler for endring og sletting i pasientjournal Helsenorge.no 

Hvis sykehuset ikke vil endre på det du har bedt om, skal du få en skriftlig forklaring som sendes i posten. Du kan klage på avslaget til Statsforvalter Statsforvalteren.no 

Ta direkte kontakt med oss hvis noe er uklart eller det er mer du lurer på. 

Noen ganger ønsker vi å innhente informasjon om deg fra andre instanser for at vi skal kunne hjelpe deg, og da trenger vi ditt samtykke. Derfor har vi laget et skjema du må lese gjennom, signere og sende oss for at vi skal komme videre i saken din.

Les mer og fyll ut samtykkeskjema (pdf)

Samtykkeskjema for pårørende (pdf)

Pasient- og brukerombudet er ikke klageinstans, og kan dessverre ikke ta imot bekymringsmeldinger. Hvis du er akutt bekymret for liv eller helse må du kontakte legevakten eller nødetatene.  

Vår oppgave er å gi råd, veiledning og annen hjelp, slik at pasienter, brukere og pårørende får ivaretatt sine rettigheter innenfor helse- og omsorgstjenesten. Her er noen råd og informasjon til deg som er bekymret for en du bryr deg om: 

Hvis du vet hvem fastlegen til personen er, kan du melde fra om at du er bekymret direkte til fastlegen. Hvis du ikke vet hvem fastlegen er, men du har personens navn og fødselsdato, kan du kontakte Helfo for å få vite det. Meld fra til kommuneoverlegen, eller leder for helse- og omsorgstjenesten i kommunen hvis ikke du kan kontakte fastlegen. Enkelte kommuner gir mulighet til å melde bekymring via sine nettsider, så sjekk om det går an der du vil melde fra.  
Bekymringsmeldinger skal journalføres. Det betyr at personen som hovedregel vil få innsyn i de opplysningene som er gitt.  

Du skal få en bekreftelse på at bekymringsmeldingen er mottatt. Retten til informasjon om hvordan meldingen blir behandlet, vil komme an på om personen synes det er greit og/eller om du er nærmeste pårørende. 

Under finner du lenker til nyttig informasjon som vi anbefaler å lese:
 
Les mer om hvilke rettigheter du har som pårørende Helsedirektoratet.no

Å melde bekymring Pårørendesenteret.no 

 
Ta direkte kontakt med oss hvis noe er uklart eller det er mer du lurer på.