OM PASIENT- OG BRUKEROMBUDET
Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helsetjenesten og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i tjenestene.
Hvis du har hatt opplevelser i helse- og sosialtjenesten som du ønsker å ta opp, kan du ta kontakt med Pasient- og brukerombudet i fylket der du bor. Ombudet kan gi råd, veiledning og informasjon om dine rettigheter som pasient, bruker eller pårørende. Pasient- og brukerombudet kan også bistå med å formulere og videreformidle spørsmål eller klage til rette instans.
Inger Rita Hansen (bildet), rådgiver hos Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag, publiserte i dag 16.04.10 kronikken "Samhandling og medvirkning" i Trønder-Avisa.
Et vesentlig poeng i kronikken er at samhandling i tjenestene må skje på pasienters og brukeres premisser slik at retten til medvirkning og informasjon blir ivaretatt i tilstrekkelig grad.
Nedafor gjengis kronikken i sin heilhet.
Samhandling og medvirkning.
Av Inger Rita Hansen, rådgiver hos Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag.
Vil Samhandlingsreformen bidra til god informasjon, medvirkning og kvalitet for pasienter og brukere av helse- og sosialtjenestene?
St. meld. nr 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen gir føringer for hvordan man ønsker at framtidens helse- og omsorgstjeneste skal være. Meldingen bygger på en erkjennelse om at tjenesten er for fragmentert, samtidig som helsepersonellet ikke samarbeider godt nok på tvers og på ulike nivå. Likeså er tjenesten for lite opptatt av å begrense og forebygge sykdom.
Stortingsmeldingen legger derfor i større grad vekt på forebygging, samarbeid, medvirkning og koordinering. Det er ønskelig med en tenkning som i større grad bidrar til helhetlige tjenester. Målet er at alle helse-og sosialtjenester skal samarbeide til det beste for pasienter og brukere. Samtidig ønsker man at reformen vil gi helsefremmende og samfunnsøkonomisk gevinst. Det etterlyses både koordinerende funksjoner og IKT systemer som kan ivareta samhandling mellom og på tvers av nivåene. Økonomiske virkemidler er derfor foreslått for å sette tjenestene i stand til å innfri økt aktivitet og nye oppgaver. Reformen ønsker en omfordeling av oppgavene i kommune og stat. Det betyr at kommunene får flere og nye oppgaver som i dag løses av spesialisthelsetjenesten. Helseforetakene skal ha fokus på mer spesialiserte oppgaver, men samtidig veilede og samarbeide med kommunene og omvendt.
Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag ønsker å sette fokus på informasjon og medvirkning, da nettopp dette er ett av temaene som er framhevet i reformen. I 2009 fikk ombudet totalt 65 henvendelser om mangel på informasjon og medvirkning. mens det i 2008 kom 86 slike henvendelser. Det er en gledelig nedgang som vi håper kan tilskrives kvalitetsforbedringer.
Mange har likevel en opplevelse at de verken har blitt forstått eller tatt med i planleggingen av sin egen helse. Skuffelsen og bitterheten over og ikke å bli hørt kan derfor være stor. Mange vet heller ikke hvem de skal henvende seg til for å få informasjon og svar på spørsmål de brenner inne med. Noen gir derfor opp eller resignerer fordi tjenestene oppleves så uoversiktlige.
Spesialisthelsetjenesten har i dag kvalitetsutvalg som har som mål å evaluere og bedre tjenesten. Klager til ombudet på manglende informasjon og medvirkning kommuniseres ofte tilbake til tjenesten slik at forbedringer kan finne sted. Mange som tar kontakt har et genuint ønske om at andre skal slippe å oppleve det samme og ønsker dermed å bidra til kvalitetsforbedringer. Det kan i denne sammenheng nevnes at ombudet tok opp temaet om læring av svikt og klager i helsetjenesten i sin årsrapport for 2009.
Som kjent kom kommunene med i ombudets arbeidsfelt fra 01.09.09. Det betyr at de som mottar helse- og sosialtjenester i kommunene også kan henvende seg med spørsmål eller klager til ombudet. Det er ønskelig at kommunene også oppretter kvalitetsutvalg eller lignende der pasient- og brukererfaringer kan omsettes til forbedringer. Kan kvalitetsarbeidet utvikles i samarbeid med spesialisthelsetjenesten er det i tråd med intensjonene i reformen.
Samhandlingsreformen ønsker at brukerne i større grad skal ta del i sitt eget pasientforløp. Ikke minst for å kunne påvirke egen situasjon, spesielt når flere og koordinerte tjenester er nødvendig.
Pasientrettighetsloven har allerede gode bestemmelser som gir pasienter og brukere rett til informasjon og medvirkning i møtet med helse- og omsorgstjenestene. Sånn sett er informasjon og medvirkning godt forankret i Norsk lov.
Informasjon og medvirkning krever at helsepersonellet har stor etisk og moralsk bevissthet om grunnleggende behov og rettigheter, når helse- og omsorgstjenester utøves. Trolig vil pasientrettigheter som individuell plan, pasientansvarlig lege, individuell behandlingsfrist, informasjon, medvirkning og samtykke fortsatt oppleves som svært viktig for opplevd kvalitet i framtidens helsetjenester. For å innfri rettighetene vil samhandling og koordinering bli svært nødvendig. Ikke minst fordi etterspørselen etter tjenester bare vil øke i fremtiden. Det er kjent at vi blant annet får flere og flere eldre som vil få behov for ulike tjenester, samtidig som vi ikke vil ha nok helsepersonell til å innfri etterspørselen etter tjenester.
Mange mennesker er i stor grad ikke i stand til å fremme sin egen sak på grunn av svikt og funksjonshemming. Personer med demens, eldre med psykiske lidelser er eksempelvis ofte tapere når de skal ta ansvar for sitt eget pasientforløp. Dette er mennesker som er avhengig av at familie, pårørende og hjelpeverger snakker deres sak, eller som er prisgitt helsepersonellets kompetanse og vurderinger.
Vi vet at informasjon og medvirkning tar både tid og ressurser. Er man ikke i stand til å snakke egen sak er det viktig at helsepersonellet har den kompetansen som kreves for å forstå hva som er viktig for den enkelte. Denne kompleksiteten er viktig å ha med seg når tjenester planlegges eller omorganiseres. Helsepersonellet må gis både tid, kompetanse og økonomiske rammer for å lykkes, samtidig må helsepersonellet være bevisst på hvordan de forvalter sin kunnskap i møtet med brukere og pasienter.
Pasient- og brukerombudet vil ha et "våkent blikk" rettet mot tjenestene til grupper vi ser står i fare for å falle utenom. Manglende informasjon og medvirkning vil uansett bli sett på som brudd på rettigheter som allerede er nedfelt i Norsk lov.
Ombudet vil ikke forholde seg taus når urett begås mot dem som ikke selv er i stand selv til å fremme egen sak.
Vi håper at pasienter, brukere og pårørende i enda større grad benytter sin rett til å kreve informasjon og medvirkning. Det vil bidra til å skjerpe tjenestene og samhandlingen mellom dem.
Webredaktør : Kjell J. Vang (Pasient- og brukerombudet for Nord-Trøndelag)
Redaktør : Runar Finvåg (Pasient- og brukerombudet for Møre og Romsdal)