OM PASIENT- OG BRUKEROMBUDET
Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helsetjenesten og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i tjenestene.
Hvis du har hatt opplevelser i helse- og sosialtjenesten som du ønsker å ta opp, kan du ta kontakt med Pasient- og brukerombudet i fylket der du bor. Ombudet kan gi råd, veiledning og informasjon om dine rettigheter som pasient, bruker eller pårørende. Pasient- og brukerombudet kan også bistå med å formulere og videreformidle spørsmål eller klage til rette instans.
Pasient- og brukerombud Sandra Fahre i Hedmark / Oppland hadde 26. og 27. mars innlegg i henholdsvis Hamar Arbeiderblad og Oppland Arbeiderblad. Hun viser til at pasienter som har noe å utsette på møtet med helsetjenesten, svært ofte uttaler ønske om at andre skal slippe å oppleve det samme. At ønsket skal kunne oppfylles, forutsetter at tjenestene lærer av pasientenes erfaringer og iverksetter tiltak for å minske risikoen for at det samme skjer igjen. Innlegget gjengis nedenfor.
Om å lære av feil
Av pasient-og brukerombud i Hedmark og Oppland Sandra Fahre
Pasienter som klager ønsker nesten alltid å bidra til at det ikke skal skje igjen, i tillegg til å vite sannheten om hva som gikk galt. De aller fleste av oss bruker tid på å gjennomgå det vonde på nytt, fordi vi har tro på at det hjelper å klage. Lovene som regulerer helsetjenestene legger til grunn at klager og rapporter om uheldige hendelser skal bidra til læring.
Undersøkelser viser imidlertid at helsetjenesten har liten evne til å lære av feil. Mange feil meldes ikke til tilsynsmyndighetene, slik loven krever. Tilsynsmyndighetene uttaler at det dels er tilfeldig hvordan uheldige hendelser i sykehusene fanges opp og analyseres. De samme feilene skjer igjen og igjen. Hvorfor har helsevesenet så alt for liten evne til å lære av feil?
Åpenhet
Det høres selvfølgelig ut, men å snakke om at feil skjer, er nødvendig for å unngå nye feil. Leger vil vanligvis oppleve det som en stor personlig belastning å få en alvorlig klage rettet mot seg. I mange deler av helsevesenet mangler en åpen og støttende kultur for å håndtere feil . Så lenge klagesaken bare blir en sak mellom den enkelte helsearbeider og tilsynsmyndigheten, vil læringseffekten på arbeidsstedet være liten.
Systemfeil
Noen feil skyldes den enkelte lege eller sykepleier, men i de fleste tilfelle henger svikten sammen med forhold i systemet, så som en presset arbeidssituasjon, mangel på opplæring eller et for kompliserte pasientforløp. Ansvaret for kvalitet ligger hos ledere på alle nivåer, ikke bare hos toppledelsen. En god struktur og funksjonsfordeling er også viktig for å få til gode pasientforløp og en god fagutvikling. Det kan forebygge systemfeil.
Pasienten er ikke part
Helse- og omsorgsministeren påpekte i NRK programmet Aktuelt denne uken, at når det går galt har ofte pårørende sagt fra, men ikke blitt hørt. To fødselssaker fra Sykehuset Asker og Bærum som har vært omtalt den siste tiden, viser tydelig at pårørende selv måtte ta initiativ til å bringe inn sin versjon i saken. Dette initiativet bør ligge hos tilsynsmyndighetene. Etter ombudets mening er det en klar svakhet ved dagens ordning at pasienten ikke er betraktet som part i slike saker. I saker der tilsynsmyndighetene gransker alvorlige feil er det helsepersonellet og ikke pasienten som er part i saken.
Uten rett til å klage
At pasienten ikke har partsrettigheter, betyr at pasienten heller ikke kan klage på avgjørelsen. Det er det bare helsepersonellet som kan. Tidligere kunne pasienter påklage vedtak fra fylkeslegene i det enkelte fylke til Helsetilsynet sentralt. To instanser for klage er gjennomført i den offentlige forvaltningen for øvrig.
Når pasienten selv, eller de pårørende ikke har partsrettigheter i saken hos tilsynet, kan det dessverre danne seg et bilde av at tilsynet i for stor grad bygger sin konklusjon på sykehusets egen rapport. Selv om dette ikke er tilfelle, har Pasient- og brukerombudet hatt mange fortvilte henvendelser fra pasienter i Hedmark og Oppland som har opplevd å ikke nå fram med sin virkelighetsbeskrivelse.
En slik sak fant for en tid tilbake sted i Troms. Pårørende avdekket graverende forhold i forbindelse med et dødsfall på et sykehjem. Saken ble påklaget Helsetilsynet i Troms som fastslo at det ikke forelå overtredelse av helselovgivningen og at det ikke forelå pliktbrudd etter helsepersonelloven. Avgjørelsen kunne ikke påklages videre. I dette tilfellet var saken så alvorlig og pårørendes initiativ og utholdenhet stor. Saken kom i media og mange engasjerte seg, bla Sykepleierforbundet. Statens helsetilsyn gikk til slutt inn på eget initiativ og overprøvde saken og fastslo at det forelå pliktbrudd.
Tatt opp
Fra pasientombudenes side har manglende klageadgang vært tatt opp i flere omganger. Sivilombudsmannen har støttet pasientombudenes standpunkt og har uttalt at ”det kan det være gode grunner for å få Helsetilsynets standpunkt vurdert av overordnet organ for å sikre kvaliteten på vurderingen”. Det samme standpunktet er inntatt av Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg.
Fra utvalget ble det i 2005 påpekt at en slik lovendring vil være grunnleggende for tilliten til helsetilsynene og helsevesenet, for å sikre en ensartet praksis, for å følge god saksbehandlingsskikk og for å styrke pasientenes rettssikkerhet.
Havarikommisjon
Pasient- og brukerombudet er bekymret for at det går for langt tid når det har skjedde en alvorlig feil. De involverte, både pårørende og helsepersonell, glemmer ettersom tiden går. Dette er bakgrunnen for at enkelte har tatt til ordet for en havarikommisjon, som uavhengig av politi og helsetilsyn, raskt går inn i de mest alvorlige hendelsene. Det vises til havarikommisjoner på andre samfunnsområder, så som samferdsel, byggebransje og oljeindustri. Hovedpoenget er at pasient og pårørende er de mest sentrale øyenvitner når det skjer alvorlig svikt. At denne informasjonen sikres, er helt nødvendig for at det ikke skal skje igjen.
Webredaktør : Kjell J. Vang (Pasient- og brukerombudet for Nord-Trøndelag)
Redaktør : Runar Finvåg (Pasient- og brukerombudet for Møre og Romsdal)